SNILL

Snill er skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. Det er en god tekst, men også meget gode illustrasjoner (som fenger barn) i denne boka - sammen utfyller de hverandre.

Handlingsreferat
Snill er en bildebok der du møter Lussi. Lussi er ei snill og flink pike som bare gjør gode handlinger. Hun gjør bare det hun får beskjed om. Også er hun så stille bestandig. Fordi hun er så snill, stille og flink, får hun mye ros av de voksne. Lussi er bare god hun. Alle liker Lussi. Lussi er det perfekte barn. I klasserommet rekker hun alltid opp hånda og hun snakker aldri før hun blir spurt. Alltid er hun pliktoppfyllende. Derfor er hun alltid ren og pen. Lissi er bare flink. Og stille. Stille og flink, det er det hun er. Lussi oppfører seg så bra at hun en dag blir borte.

Folk slutter å legge merke til Lussi en dag fordi hun er så flink, stille og "veloppdragen". Hun fordufter. Hun forsvinner. Lussi forsvinner inn i veggen, men ingen vet det. Hun har lyst å lage en lyd, åpne munnen, men hun klarer ikke å lage en eneste lyd. Lussi er stille. Stille, som vanlig. Det er ingen som ser henne. Ingen vet at hun er inni veggen. Det er først da Lussi forsvinner helt at Lussi blir lagt merke til. Ingen vet hvor hun er, så det settet i gang en leteaksjon. Alle vil finne Lussi, så alle leter, men ingen finner henne. Lussi ser leteaksjonen fra veggen, hun har lyst til å si hvor hun er, men hun klarer ikke. Lussi er bare helt stille. Akkurat som munnen ikke klarer bevege seg.

Etter letemannskapet har lett overalt, bestemmer Lussi seg for å ta et oppgjør med den "vanlige" Lussi. Den snille, flinke, stille Lussi. Hun lager derfor et kjempeskrik og bryter seg gjennom veggen. Lussi er ikke stille, hun er enormt høylytt. Alle stirrer på Lussi. Men, det er ikke bare Lussi som er inne i veggen, nei, det er mange flere jenter - til og med Lussis oldemor. Lussi er ikke Lussi lengre, nå gjør Lussi som hun vil. Hun leker som andre barn (dermed ikke rene klær lengre) og piller seg til og med i nesa. Lussi er fornøyd nå, hun trenger ikke være stille mer. Hun kan få være seg selv.

Tema
Snill tar opp et viktig tema i dagens samfunn, særlig i skolesammenheng, der det handler om at hver enkelt elev skal bli sett og hørt. Alle er vi forskjellige, noen er stille, andre høylytte, men alle skal bli sett på lik linje, som et enkeltindivid. Det er viktig for et barn å føle at det er bra nok, at det er verdt noe. Et hvert barn trenger å få utløp for sine meninger og følelser - ingen skal måtte holde tankene sine for seg selv. Ingen skal føle på at de må være stille bestandig.

I tillegg tenker jeg at det finnes et underbudskap i boka. I det siste har vi (i undervisning) hatt om lærer-elev-relasjoner, der forholdet mellom lærer og elev er viktig. Som lærer kan en se på eleven som et subjekt (som et unikt menneske) eller som et objekt (nærmere en "ting"). Dette blir tatt opp i boka der foreldrene snakker om "sin" Lussi, som om hun er en ting de eier. Lussi blir en eiendel. Hun blir ikke sett som et unikt menneskevesen, men en eiendel. På denne måten mister hun sin identitet og sin person, hun blir ikke lengre en fri person som kan ta egne valg. Dette er viktig å være klar over da en er lærer, da alle barn har behov for å bli sett. Ethvert barn har rett til å ha egne tanker og egne meninger. Barn skal ikke være stille bestandig. Elevene skal få ordet, ikke bare læreren. Oppgjøret Lussi gjør i slutten av boka illustrerer nettopp dette, der Lussi viser at hun ikke er en ting, men et selvstendig individ.