MUNTLIGHET

Det å være muntlig er en av de grunnleggende ferdighetene, noe som er en vesentlig og viktig del av undervisningen i skolen. Det er en grunnleggende ferdighet som deles mellom norsk og pedagogikk, samtidig som muntligheten skal ivaretas i alle fag, kanskje særlig samfunnsfag. Dette tema omhandler hvordan vi best mulig skal få elevene til å være muntlige i alle fag. Muntlighet er svært viktig for barn, i alle aldre. Det er en måte de kan vokse på, en måte å lære på og en måte å lære bort på. Det er viktig å skille mellom muntlighet i undervisningen og undervisning i muntlighet (mer teoretisk), der muntlighet i undervisningen er mest vesentlig for barneskolen.

Noe som er viktig å huske på når det gjelder muntlighet er at elevene tar etter læreren. Lærerne er viktige muntlige forbilder for elevene. Derfor er det viktig, som lærer, å tenke på hvordan en formulerer spørsmål og leser tekster høyt for elevene. Det å ta pauser og ta seg tid til å reflektere over det en leser, er en god metode elevene bør lære tidlig.

Et godt tips når det gjelder muntlighet i undervisningen, er å ta fokus bort fra det faglige innholdet. Å gi elevene i oppgave å lage et framlegg om noe som interesserer elevene, slik at fokuset blir fjernet fra det faglige innholdet og oppmerksomheten rettes mot den muntlige formen. På denne måten blir det mer underholdning, noe som gjør at muntlighet ikke blir kjedelig.

Det finnes flere muntlige sjangre:
- (Hverdagssamtaler)
- Helklassesamtaler:
         - læreren må prøve å aktivisere hele klassen til innspill.
- Monologen - framføring, foredrag, presentasjon
         - har som oftest med seg manusskript, dermen mindre muntlig siden det en sier er nedskrevet
- Ulike verkstedsøvelser
         - eksperimentelle øvelser

På tvers av dette er det et skille mellom engangstekster og gjenbrukstekster (elevene bruker andre tekster, blir kun formen en fokuserer på, da eleven ikke har skrevet teksten selv), der en kan få tildelt tekster eller velge tekster selv. Det å være seg selv er også viktig når det gjelder muntlighet. Når elevene kommer på skolen har de en primærdiskurs (måten de snakker hjemme på), men det er ikke bestandig at denne språkbruken passer seg i alle situasjoner, derfor må elevene utvikle kodeskift (slik at en endrer språket ettersom hvem en snakker med). Når en blir flink til å snakke på flere mulige måter vil en utvikle primærdiskursen sin. Men, det aller viktigste med samtaler er å ta hensyn til hverandre og den andres behov.