FØRSTE INNLEGG FRA PRAKSIS

Ja, da er jeg tilbake i prakis hos de herlige elevene "mine" - og jeg storkoser meg! I løpet av denne praksisen har vi fått i oppgave å reflektere over noen spørsmål på bloggen. Thoheij. Praksisgruppa mi valgte å reflektere rundt "Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?", nettopp fordi vi nå har gjennomført et undervisningsopplegg.

 

Min første utfordring i praksis var å lage ett undervisningsopplegg i norsk for to 3.klasser, i samarbeid med mine to medstudenter. Opplegget skulle kunne gjennomføres i en dobbelttime i den ene klassen, og i to enkelttimer over to dager i den andre klassen. Challenge. Temaet var repitisjon av rettskriving, hvor vi la hovedvekten på dobbelt konsonant og vokallydene e og o. For å kunne gjennomføre det samme undervisningsopplegget i begge klassene (i den ene klassen var vi to studenter, mens i den andre bare en) krevdes nøye planlegging og godt samarbeid. Enstemmig lagde vi i fellesskap en god didaktisk plan som skulle hjelpe oss gjennom timene, samt være til hjelp for videre vurdering av opplegget.

 

Når det gjelder oppstart av timen, valgte vi å ha klassen i samling. Her hadde vi en samtale/dialog om rettskriving, der vi kunne kartlegge hva elevene kunne fra før. I og med at dette var repetisjon, regnet vi med at elevene hadde mye å komme med, slik at vi fikk en god flyt i samtalen, der det stort sett var elevene som pratet. Først tok vi for oss alfabetet med konsonanter og vokaler, altså det helt grunnleggende, for å ha med oss alle elevene fra første stund. De "svakeste" elevene fikk her en god mestringsfølelse, og de fleste var veldig ivrige. Videre tok vi for oss dobbelt konsonant og vokallydene e og o som nevnt ovenfor. Elevene førte dialog, skrev eksempler på smartboard og forklarte sidemann om de ulike emnene. Den siste metoden brukte vi for at elevene virkelig skulle få bruke sine egne ord, slik at de lettere forstår og husker. Samlingen gikk slik vi håpet på, der elevene kom godt i gang med tankene om rettskriving.

 

Etter endt samling satte elevene seg tilbake på plassene sine. De fikk utdelt et repetisjonshefte (som vi på forhånd hadde laget) som inneholdt oppgaver som i hovedvekt omhandlet dobbelt konsonant og vokalene e og o. Heftet bestod av ganske mange, men greie oppgaver da opplegget skulle passe til to timer. For å ta hensyn til alle elevene (det er ingen hemmelighet at det finnes flere nivåer i en 3.klasse) la vi de enkleste oppgavene først. Oppgavene ble altså vanskeligere jo lengre ut i heftet elevene kom. Bevisst valgte vi å sette en skriveoppgave til slutt, der elevene skulle lage en fortelling basert på emnene over. På denne oppgaven kunne vi kreve mer av de sterkeste elevene og utfordre dem. Passe på at de fikk litt lengde på fortellingen sin og at rettskrivingen var på plass. At vi var 3 voksne i klasserommet kom godt med. Dette gjorde at vi hadde god tid til å hjelpe elevene og få en viss oversikt over hvilket nivå de ulike elvene lå på innenfor rettskriving.

 

Underveis i jobbingen av repetisjonsheftet, tok vi oppsummering av enkelte oppgaver i fellesskap. Ofte en og en side i heftet. Ved å stykke opp oppsummeringen på denne måten, fikk vi med oss alle elevene. Noen var ferdige med disse sidene for lenge siden, mens andre fortsatt jobbet på siden vi gjennomgikk. Oppsummeringsstrategien fungerte veldig bra. Dette fikk vi fortalt av praksislærer, da enkelte elever som vanligvis hang litt etter i timen, var veldig ivrig og med i timen. Det var moro å høre!

 

Til slutt synes jeg vi klarte å holde tidsperspektivet greit, da dette var noe av målet for timen. Skal sies at vi var litt usikre på hvor lang tid det ville ta å jobbe seg gjennom heftet, da noen elever er veldig raske. Når jeg tenker etter, synes jeg undervisningsopplegget fungerte bra. Etter samtale i praksisgruppa fungerte opplegget veldig bra i begge klassene, til tross for at den ene klassen hadde dobbelttime og den andre to enkelttimer. Elevene var også fornøyd med opplegget etter samtale med elevene.

 

Til ettertanke: hvordan kan en samtidig motivere både de svake og de sterke elevene, uten at noen elever føler seg stemplet som sterk eller svak?

SKAMMARENS DOTTER

Skammarens Dotter er skrevet av Lene Kaaberbøl og ble utgitt i 2000. Boka er lettlest og spennende, selv om den er beregnet på 10-14-åringer.

 

Handlingsreferat

Skammarens Dotter omhandler Dina som er datter av "skammaren", som har egenskapen til å se andre menneskers hemmeligheter ved å se dem i øynene. På denne måten føler motparten skam over sine handlinger, noe som gjør at alle prøver å unngå en skammers blikk. Det er ikke bare moren som har denne egenskapen, Dina har nemlig arvet denne egenskapen. Grunnet ingen vil se en skammer i øynene unngår alle de andre barna Dina, slik at hun føler seg veldig ensom. Hun har bare familien sin å forholde seg og dyrene på gården.

Dina har en bror, en søster og selvfølgelig moren. De bor sammen i et lite hus i utkanten av landsbyen. Familien tar godt vare på hverandre. Faren sin har hun aldri møtt, og hun vet heller ingenting om han. Dina hater at hun har arvet morens ekstraordinære øyne siden hun savner å kunne se folk i øynene, men moren trøster henne med at en dag vil hun finne noen som frivillig tørr å se henne inn i øynene. Og den som tørr å se en skammer i øynene uten å vike fra blikket, det er en person det verdt å ta vare på. En slik person kan en bestandig stole på - en ekte venn.

 

Dagene går som vanlig i Lindehuset, men en dag kommer det et bud til moren angående en viktig sak. Som skammer får en ofte særskilte oppdrag som kun en skammer kan få klarhet i. Mens moren er borte, må Dina og storebroen ta seg av den yngste datteren. De legger seg i den tro at moren vil dukke opp i løpet av natten eller morgenkvisten, men det tar sin tid. Neste morgen har moren fortsatt ikke kommet tilbake, så broren og søstra tar en tur til naboen, mens Dina blir igjen på gården. Det tar ikke lang tid før det er en fremmed mann på tunet. Han kommer med bud om at moren trenger hjelp - og det fort. Budbringeren ser henne inn i øynene uten å vike - et tegn på at mannen er til å stole på. Dina skriver så en lapp til søsknene sine og blir med mannen. Noe hun aldri skulle ha gjort. De neste dagene er fyllt med drap, uskyldige, drager, trange, mørke ganger og en skrekkelig forfølgelse.

 

Den fremmede mannen frakter Dina med seg til en borg, hvor hun og moren blir dratt inn i en strid mellom herskerne i Dunark, der det finnes en mann som kan se inn i skammarens øyne uten å føle skam over alt det gale han har gjort. Han har drept og såret opptil flere mennesker, og han legger skylden over på et av familiemedlemmene. Gjennom hele boka blir Dina utsatt for de mest utenkelige situasjoner, der den lille jenta blir nødt til å tåle mer enn de fleste voksne. Hun må handle på instinkt og bruke ferdigheter hun ikke selv ante hun hadde.

 

Tema

Boka tar for seg emner som trofasthet, maktmisbruk og ikke minst kampen mellom det gode og det onde. Drakan er symbolet på det onde, mens skammaren kjemper for det gode. Budskapet kommer godt frem i Dina som klarer oppgaver større enn noen voksen kan tenke seg. Hun er bare et lite barn, men får utrettet en mengde ting. Hovedtemaet er vel at ingenting er umulig, noe som gir trøst hos barn. Kanskje gir det mot og motivasjon til å klare ting barna selv ikke trodde de ville klare.  

FORVENTNINGER TIL PRAKSIS

Jeg har høye forventninger til neste praksisperiode, da jeg er veldig nysgjerrig på hva jeg har lært siden forrige praksis. Det å få teste ut teorien i praksis er gøy. Jeg håper å få gode tilbakemeldinger og fremovermeldinger i praksis slik at jeg hele tiden vet hvordan jeg ligger an. På denne måten blir lettere å forbedre seg. Samt ser jeg fram til å få vurdering av praksislærerne.

Samtidig gleder jeg meg veldig til å se igjen elevene. Det å skape relasjoner til elevene er en viktig del av læreryrket, noe en får testet i praksis. Jeg forventer å bli sett og hørt, få konstruktiv kritikk og få en hel del gode tips. Det er praksisskolen min god på. Sist praksisperiode oppstod det ulike konflikter (som jeg måtte ta ansvar for og løse) elevene i mellom. Det gikk veldig bra, men jeg håper jeg får lære enda mer om konflikthåndteringer denne perioden (kan en noen gang få lært nok?). Og ikke minst blir det veldig interessant å se utviklingen av enkeltelevenes lese- og skriveferdigheter siden sist. Tipper det har vært stor framgang hos mange. Dette blir gøy.

Nå er det bare en uke igjen til praksis og jeg kan nesten ikke vente.

SNILL

Snill er skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. Det er en god tekst, men også meget gode illustrasjoner (som fenger barn) i denne boka - sammen utfyller de hverandre.

Handlingsreferat
Snill er en bildebok der du møter Lussi. Lussi er ei snill og flink pike som bare gjør gode handlinger. Hun gjør bare det hun får beskjed om. Også er hun så stille bestandig. Fordi hun er så snill, stille og flink, får hun mye ros av de voksne. Lussi er bare god hun. Alle liker Lussi. Lussi er det perfekte barn. I klasserommet rekker hun alltid opp hånda og hun snakker aldri før hun blir spurt. Alltid er hun pliktoppfyllende. Derfor er hun alltid ren og pen. Lissi er bare flink. Og stille. Stille og flink, det er det hun er. Lussi oppfører seg så bra at hun en dag blir borte.

Folk slutter å legge merke til Lussi en dag fordi hun er så flink, stille og "veloppdragen". Hun fordufter. Hun forsvinner. Lussi forsvinner inn i veggen, men ingen vet det. Hun har lyst å lage en lyd, åpne munnen, men hun klarer ikke å lage en eneste lyd. Lussi er stille. Stille, som vanlig. Det er ingen som ser henne. Ingen vet at hun er inni veggen. Det er først da Lussi forsvinner helt at Lussi blir lagt merke til. Ingen vet hvor hun er, så det settet i gang en leteaksjon. Alle vil finne Lussi, så alle leter, men ingen finner henne. Lussi ser leteaksjonen fra veggen, hun har lyst til å si hvor hun er, men hun klarer ikke. Lussi er bare helt stille. Akkurat som munnen ikke klarer bevege seg.

Etter letemannskapet har lett overalt, bestemmer Lussi seg for å ta et oppgjør med den "vanlige" Lussi. Den snille, flinke, stille Lussi. Hun lager derfor et kjempeskrik og bryter seg gjennom veggen. Lussi er ikke stille, hun er enormt høylytt. Alle stirrer på Lussi. Men, det er ikke bare Lussi som er inne i veggen, nei, det er mange flere jenter - til og med Lussis oldemor. Lussi er ikke Lussi lengre, nå gjør Lussi som hun vil. Hun leker som andre barn (dermed ikke rene klær lengre) og piller seg til og med i nesa. Lussi er fornøyd nå, hun trenger ikke være stille mer. Hun kan få være seg selv.

Tema
Snill tar opp et viktig tema i dagens samfunn, særlig i skolesammenheng, der det handler om at hver enkelt elev skal bli sett og hørt. Alle er vi forskjellige, noen er stille, andre høylytte, men alle skal bli sett på lik linje, som et enkeltindivid. Det er viktig for et barn å føle at det er bra nok, at det er verdt noe. Et hvert barn trenger å få utløp for sine meninger og følelser - ingen skal måtte holde tankene sine for seg selv. Ingen skal føle på at de må være stille bestandig.

I tillegg tenker jeg at det finnes et underbudskap i boka. I det siste har vi (i undervisning) hatt om lærer-elev-relasjoner, der forholdet mellom lærer og elev er viktig. Som lærer kan en se på eleven som et subjekt (som et unikt menneske) eller som et objekt (nærmere en "ting"). Dette blir tatt opp i boka der foreldrene snakker om "sin" Lussi, som om hun er en ting de eier. Lussi blir en eiendel. Hun blir ikke sett som et unikt menneskevesen, men en eiendel. På denne måten mister hun sin identitet og sin person, hun blir ikke lengre en fri person som kan ta egne valg. Dette er viktig å være klar over da en er lærer, da alle barn har behov for å bli sett. Ethvert barn har rett til å ha egne tanker og egne meninger. Barn skal ikke være stille bestandig. Elevene skal få ordet, ikke bare læreren. Oppgjøret Lussi gjør i slutten av boka illustrerer nettopp dette, der Lussi viser at hun ikke er en ting, men et selvstendig individ.