Ja, da er jeg tilbake i prakis hos de herlige elevene "mine" - og jeg storkoser meg! I løpet av denne praksisen har vi fått i oppgave å reflektere over noen spørsmål på bloggen. Thoheij. Praksisgruppa mi valgte å reflektere rundt "Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?", nettopp fordi vi nå har gjennomført et undervisningsopplegg.
Min første utfordring i praksis var å lage ett undervisningsopplegg i norsk for to 3.klasser, i samarbeid med mine to medstudenter. Opplegget skulle kunne gjennomføres i en dobbelttime i den ene klassen, og i to enkelttimer over to dager i den andre klassen. Challenge. Temaet var repitisjon av rettskriving, hvor vi la hovedvekten på dobbelt konsonant og vokallydene e og o. For å kunne gjennomføre det samme undervisningsopplegget i begge klassene (i den ene klassen var vi to studenter, mens i den andre bare en) krevdes nøye planlegging og godt samarbeid. Enstemmig lagde vi i fellesskap en god didaktisk plan som skulle hjelpe oss gjennom timene, samt være til hjelp for videre vurdering av opplegget.
Når det gjelder oppstart av timen, valgte vi å ha klassen i samling. Her hadde vi en samtale/dialog om rettskriving, der vi kunne kartlegge hva elevene kunne fra før. I og med at dette var repetisjon, regnet vi med at elevene hadde mye å komme med, slik at vi fikk en god flyt i samtalen, der det stort sett var elevene som pratet. Først tok vi for oss alfabetet med konsonanter og vokaler, altså det helt grunnleggende, for å ha med oss alle elevene fra første stund. De "svakeste" elevene fikk her en god mestringsfølelse, og de fleste var veldig ivrige. Videre tok vi for oss dobbelt konsonant og vokallydene e og o som nevnt ovenfor. Elevene førte dialog, skrev eksempler på smartboard og forklarte sidemann om de ulike emnene. Den siste metoden brukte vi for at elevene virkelig skulle få bruke sine egne ord, slik at de lettere forstår og husker. Samlingen gikk slik vi håpet på, der elevene kom godt i gang med tankene om rettskriving.
Etter endt samling satte elevene seg tilbake på plassene sine. De fikk utdelt et repetisjonshefte (som vi på forhånd hadde laget) som inneholdt oppgaver som i hovedvekt omhandlet dobbelt konsonant og vokalene e og o. Heftet bestod av ganske mange, men greie oppgaver da opplegget skulle passe til to timer. For å ta hensyn til alle elevene (det er ingen hemmelighet at det finnes flere nivåer i en 3.klasse) la vi de enkleste oppgavene først. Oppgavene ble altså vanskeligere jo lengre ut i heftet elevene kom. Bevisst valgte vi å sette en skriveoppgave til slutt, der elevene skulle lage en fortelling basert på emnene over. På denne oppgaven kunne vi kreve mer av de sterkeste elevene og utfordre dem. Passe på at de fikk litt lengde på fortellingen sin og at rettskrivingen var på plass. At vi var 3 voksne i klasserommet kom godt med. Dette gjorde at vi hadde god tid til å hjelpe elevene og få en viss oversikt over hvilket nivå de ulike elvene lå på innenfor rettskriving.
Underveis i jobbingen av repetisjonsheftet, tok vi oppsummering av enkelte oppgaver i fellesskap. Ofte en og en side i heftet. Ved å stykke opp oppsummeringen på denne måten, fikk vi med oss alle elevene. Noen var ferdige med disse sidene for lenge siden, mens andre fortsatt jobbet på siden vi gjennomgikk. Oppsummeringsstrategien fungerte veldig bra. Dette fikk vi fortalt av praksislærer, da enkelte elever som vanligvis hang litt etter i timen, var veldig ivrig og med i timen. Det var moro å høre!
Til slutt synes jeg vi klarte å holde tidsperspektivet greit, da dette var noe av målet for timen. Skal sies at vi var litt usikre på hvor lang tid det ville ta å jobbe seg gjennom heftet, da noen elever er veldig raske. Når jeg tenker etter, synes jeg undervisningsopplegget fungerte bra. Etter samtale i praksisgruppa fungerte opplegget veldig bra i begge klassene, til tross for at den ene klassen hadde dobbelttime og den andre to enkelttimer. Elevene var også fornøyd med opplegget etter samtale med elevene.
Til ettertanke: hvordan kan en samtidig motivere både de svake og de sterke elevene, uten at noen elever føler seg stemplet som sterk eller svak?
Å dele inn oppgaveheftet på den måten dere gjorde med å starte med enkle oppgaver og at de ble vanskeligere etterhvert tror jeg er en god måte å gjøre det på. Som du sier her er eleven i tredje klasse på veldig forskjellige nivåer og ved å sette opp oppgaver på denne måten vil alle, hvertfall de fleste, kunne oppleve en mestringsfølelse som kan føre til videre motivasjon. Alle elever er jo forskjellige og sterke elever motiveres kanskje av mer utfordringer og svake elever av mestring. Men de sterke skal jo også oppleve mestring og de svake skal oppleve utfordringer. Men kan være vanskelig å få til når man har en stor elevgruppe.
SvarSlettEt lurt trekk tror jeg er å nivådele oppgaver slik som dere har gjort her. Det kan nok også være lurt å "skjule" denne nivådelingen for elevene. Mange skoler bruker mestringsnivå 1,2 og 3 når de lager lekseplan, og elevene vet selv hvilken løype de skal følge uten at de andre elevene nødvendigvis vet om dette. Dette kan bidra til at elevene ikke står ut i elevmengden som spesielt sterke eller svake..
Helt enig i at det er viktig at alle elever, uavhengig av hvilket nivå de ligger på, opplever både mestringsfølelse og utfordringer. Men selvfølgelig utfordringer de kan få til, altså tilpasset deres nivå. Det er jo på denne måten de utvikler seg, når de hele tiden har noe å strekke seg etter. Øvelse gjør mester.
SlettJa, veldig lurt å dele inn i ulike nivåer tror jeg. Det blir jo også gjort som du sier. De fleste lekseplaner har jo denne nivåinndelingen nå, der hver enkelt elev (etter samtale med kontakt-/faglærer) vet hvilket nivå de skal forholde seg til, og der de ser hva de må gjøre for å komme til neste nivå. Alle elever er forskjellige og det er ikke alle som takler å være en av de "dårligste" i klassen. Mens for noen kan det at noen er bedre enn dem kanskje vær motivasjon? At de liksom skal bli bedre enn den beste. Hva tenker du?
Du sier du er fornøyd med hvordan opplegget fungerte. Kan du si noe mer om HVORFOR du tenker at akkurat dette opplegget fungerte? Er det noe du kunne gjort anderledes, slik at det hadde fungert enda bedre? Hva tenker du skal til for at undervisningen generelt skal fungere godt?
SvarSlettJeg er fornøyd med hvordan opplegget fungerte, først og fremst fordi opplegget gjorde at elevene var engasjerte og ivrige. Ikke bare i starten, men gjennom hele økta. Muligens var opplegget litt annerledes enn de "vanlige" norsktimene deres, og for de fleste er noe nytt = spennende. Variasjon er med på å gjøre undervisningen mer interessant og mer morsom kanskje? Kunne blitt veldig lenge for elevene å sitte i samling en hel time og bare prate. Ensformig undervisning kan fort føre til at elevene blir rastløse og mindre motiverte.
SlettOpplegget var lagt opp på en måte som gjorde at elevene fikk teste seg selv, hva de faktisk kunne om de ulike emnene fra før. Dette var jo tross alt bare repetisjon. Jeg tror også at opplegget var ganske oversiktlig, noe som gjorde det lett for elevene å henge med (altså, lite forvirringer). Det at vi oppsummerte litt og litt underveis førte til at opplegget fungerte bra, fordi vi på denne måten fikk med oss alle elevene - ikke bare de flinkeste. Tror de aller fleste opplevde mestringsfølelse samtidig som de ble utfordret. Hver og en på sitt nivå.
I grunn synes jeg at dette opplegget fungerte så bra at jeg ikke føler trang for noen endringer. Men, om jeg skulle utført opplegget i en annen klasse, kan det nok tenkes jeg ville gjort biten med samling litt annerledes. Det er ikke i alle klasser det fungerer at elevene veksler mellom å prate sammen to og to til at alle retter oppmerksomheten tilbake til tavla igjen. Dette kan i noen klasser kanskje skape mer uro og da igjen føre til mindre læringsutbytte?