ELEVTEKSTANALYSE.

Da er elevtekstanalysen levert, og etter eksamen, er dette emnet over for godt. I år vel og merke. Det skal innrømmes at jeg synes elevtekstanalyse er vanskelig. Vanskelig å vite hva en skal eller hva en ikke skal ha med. Dessuten kan jo en tekst tolkes på mangfoldige måter, noe som kan bli en utfordring da leseren av analysen kan tolke elevteksten på en annen måte igjen. Men, øvelse gjør mester.

Videre synes jeg det var bra at vi hadde grammatikkundervisning før vi skulle analysere elevteksten, da disse emnene har mye med hverandre å gjøre. Det å utføre feltanalyse for eksempel - hadde jeg hatt lite peiling på hvordan jeg skulle gjøre, dersom jeg ikke hadde hatt forelesning om det. Ikke at jeg er helt sikker på om jeg har fått det til nå heller...

Når sant skal sies, synes jeg det er ganske kult å se hvor mye en kan si om forfatteren av elevteksten ut i fra grammatiske prinsipper. Spesielt om eleven skriver om noe personlig og er ivrig mens han skriver. Ut i fra ulike analysemetoder kan en fort se hva eleven har forstått, eventuelt hva han ikke har forstått. Disse opplysningene forteller hva elevene har fått med seg fra undervisningen og hvordan en som lærer må tilrettelegge videre undervisning. Noe som er ganske vesentlig å vite som lærer.

Jeg ser fram til å lese flere elevtekster etterhvert som årene kommer.
Nå er det eksamenslesing på gang, så får satse på jeg har lært noe i løpet av semesteret. Det vises vel på eksamen ja. Bare å krysse fingre og tær.

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING.

Et par uker nå i høst var vi, GLU1-12, ute i praksis. Jeg havnet i 3.klasse i to alldeles gode klasser. Mens vi var ute i praksis skulle vi ha et ekstra godt øye på hvordan det ble tilrettelagt for lese- og skriveopplæring. Det vi observerte i praksis skulle vi deretter kople opp mot teori. Etter mye observasjon og utprøving i klassene, vil jeg si jeg har lært mer om lese- og skriveopplæring, samt utvikling av lese- og skriveferdighetene til elevene.

 

Å utvikle lese- og skriveferdighetene til elevene er en viktig del av undervisningen på barneskolen. Elevene fikk utprøve lese- og skriveferdighetene sine på flere måter. Blant annet begynte den ene klassen, fast hver morgen, med 15 minutter stillelesing, også kalt lesekvart, hver morgen. Bøkene elevene leste var selvvagte, nettopp for å motivere og engasjere elevene til og bli glade i å lese. Underveis i aktiviteten hadde elevene, individuelt, høytelsing for læreren. Elevene leste også høyt for oss studentene. Slik kunne vi kartlegge den enkeltes nivå i leseutviklingen. Det var interessant å se hvor mange ulike nivåer det fantes blant elevene i 3.klasse. Enkelte elever leste med god flyt og innlevelse, mens andre slet med å få med seg ordene de leste. Elevene utviklet leseferdighetene sine ved å lese for seg selv, lese for andre, lese for læreren, ha leselekser, lese oppgavetekster osv. Etter elevene hadde lest, fikk de som regel en oppgave eller et spørsmål, som kunne bekrefte om elevene hadde fått med seg innholdet i teksten.

Skriveopplæring i skolen er viktig fra tidlig alder.

Skriveferdighetene til elevene ble også utøvd på flere måter. En god måte og få elevene til virkelig å bruke skrivekompetansen sin, er ved å la de skrive selvproduserte tekster. Dette gjorde de flere ganger i løpet av praksisen, både alene og sammen med andre. Før elevene fikk skrive selv, gikk de felles gjennom hvordan en tekst skal se ut med innledning, hovveddel og avslutning. De gikk også gjennom kriteria for tegnsetting, overskrift, punktum, stor bokstav i starten av setninger og i egennavn, opphold mellom linjene, mellomrom mellom ordene og håndskrift. Læreren oppfordret elevene til å skrive løkkeskrift, men tok hensyn til de svakere elevene, da produksjon av tekst er det viktigste. Hensikten med å skrive egenproduserte tekster, er å utvikle og kartlegge skriveferdighetene til elevene (Lundberg 2010). Her og viste det seg at elevene var på ulike nivåer.

Ut i fra det jeg observerte i praksis og det jeg har lest av teori, føler jeg at jeg har fått mer oversikt over hvordan lærerne jobber med lese- og skriveferdigheter i skolen. Vi var også en time i 1.klasse for å se lese- og skriveopplæring på det aller laveste nivået. Her jobbet elevene med bokstaven O, hvor de prøvde uttale, skrive, og finne ord med bokstaven O i.

Oppsummerene så jeg hvor viktig det er med lese- og skriveopplæring allerede fra 1.klasse. Alle elever utvikler seg forskjellig, noe som er viktig å ta hensyn til. Det vil si at det er viktig å tilrettelegge opplæringen for de svake, men også for de sterke på en og samme tid. Enhver elev må ha utfordringer å strekke seg etter, slik at alle elevene får utviklet ferdighetene sine. Jeg føler at praksisen har hjulpet meg mye med forståelsen av hvordan en som lærer kan tilrettelegge for lese- og skriveopplæring. Samtidig har jeg fått mange tips på hvordan jeg kan gjøre dette på ulike måter for mine elever, den gangen jeg blir lærer selv. Det å ha fått oppleve fysisk hvordan lese- og skriveopplæring utføres på barneskolen, understreker det jeg har lest i teorien.

KURT BLIR GRUSOM.

Kurt blir grusom er skrevet av Erlend Loe, og ble utgitt for første gang i 1995.

Handlingsreferat.

I Kurt blir grusom blir du kjent med en alminnelig, snill mann som heter Kurt. Kurt er trebarnsfar og bor i Oslo sammen med kona, Anne Lise, og deres tre barn, «Den tykke Helena», «Bruse-Kurt» og yngstemann Bud. Du blir kjent med en helt vanlig familie, som ofte bruker kveldene framfor fjernsynet. En kveld har Kurt og Anne-Lise en samtale om penger. Kurt kunne godt tenke seg å være rik, mens Anne-Lise synes de har det fint som de har det. Dessuten har hun hørt at folk som har mye penger har en tendens til å være grusomme. Kurt er glad i familien sin, og så er han veldig glad i den gule trucken sin.

Kurt er veldig stolt over den fine, gule trucken han eier. Selv er han verdens beste truckfører og har verdens beste jobb. En dag Kurt er på arbeid, ser han noe merkelig på kaia. Det viser seg å være en mann som sover, og som havner i vannet. Kurt redder mannen fra å drukne. Som belønning for å redde mannens liv, får Kurt det mest verdifulle mannen eier. En stor diamant.
 

Diamanten viser seg å være verd masse penger. Da Kurt får greie på det selger han diamanten for 50 millioner kroner. Kurt som aldri har hatt mye penger, har nå blitt rik. Ordentlig rik. Dessverre er det ikke bare fordeler med at Kurt blir rik. Rikdommen endrer både Kurt sin livsstil og personlighet. Kurt bestemmer seg for at han aldri skal jobbe igjen. Pengene bruker Kurt på ting han lenge har hatt lyst på, men ikke har hatt råd til. Familien synes Kurt bruker pengene sine på mye unødvendig. De synes han er blitt grådig og grusom. Alle unntatt minstemann i familien som synes det er flott å ha en rik pappa. Kurt blir derfor sint på alle, utenom Bud.
 

Kurt bryr seg ikke om noen. Bare seg selv. Han ønsker å bli statsminister, men han får kun én stemme, nemlig sin egen. Ingen ønsker å stemme på Kurt, grunnet han har blitt så grusom. Kurt blir rasende, setter seg i en maskin som kan sage i asfalt og betong, før han så ødelegger hele byen. Denne kriminelle handlingen fører til rettssak, hvor Kurt får valget om å settes i fengsel, eller betale 40 millioner kroner i bot. Kurt betaler og innser hvor grusom pengene gjorde ham.
 

Tema.

Tema i boka er penger, og hva penger kan gjøre med mennesker. Jeg tror forfatteren vil ha frem at selv om en har alle pengene i hele verden, vil man ikke nødvendigvis være lykkelig. Penger er ikke alt. Penger vil ikke nødvendigvis gi deg større makt, heller tvert i mot. Mennesker har en tendens til å bli grusomme med så mye penger, noe som kan føre til at det går riktig ille. Jeg vil absolutt si at boka passer til barn, fordi boka kan lære barn hva som er viktig. Barn lærer at penger ikke fører noe sted, dersom pengene gjør at du blir helt alene i verden. Penger er et dagsaktuelt tema, da det i dag er mye fokus på materielle ting. Barn trenger å få innsikt i at familie og venner er det viktigste, noe de kan få innsikt i ved å lese Kurt blir grusom.

(Bildet hentet fra google.)

DOKTOR PROKTORS PROMPEPULVER.

Det er den anerkjente forfatteren Jo Nesbø som har skrevet Doktor Proktors Prompepulver, som faktisk er den første barneboken han har skrevet. Boka er først utgitt i 2007.

Handlingsreferat.

I Doktor Proktors Prompepulver blir du kjent med lille Lise som føler seg ensom og forlatt etter bestevenninnen hennes flytter til Sarpsborg. Lise bor i Kanonveien i Oslo. Da bestevenninnen flytter har ikke Lise noen å leke med, bortsett fra de slemme tvillingene, Truls og Trym, som bor helt nederst i gaten. Det går ikke én dag uten at Lise tenker på hva en flybillett til Sarpsborg koster, langt, langt borte. Men en dag flytter Bulle inn i nabolaget og Lise får en helt ny hverdag. Bulle er en merksnodig, bitteliten, rødhåret gutt, som sier mange merkelige ting. Også spiller han trompet. Sammen blir de kjent med Doktor Proktor og hans mange, merkelige oppfinnelser.
 

Doktor Proktor er en nesten gal professor som ligner på en tynn julenisse. Doktoren har oppfunnet flere merkelige ting, og da han blir kjent med Lise og Bulle er han i ferd med å lage et prompepulver. Ikke et helt vanlig prompepulver, men verdens sterkeste prompepulver - promponatpulver. Et pulver som kan løfte barn og voksne høyt opp i luften. Selv mener doktoren oppfinnelsen er meningsløs, men Lise og Bulle har et helt annet syn på det. De har funnet ut at de kan selge promponatpulveret til NASA, til barn og til voksne, og på den måten tjene masse penger. Desverre er de ikke alene om å synes promponatpulveret er en god idè, Truls og Trym er også interessert i pulveret.

De slemme tvillingene og faren deres ønsker også å eie oppfinnelsen til Doktor Proktor. Lise og Bulle må finne ut en måte å forhindre at tvillingene stjeler oppfinnelsen deres, og det fort. Dessverre er dette litt mer komplisert enn først trodd, da Bulle og Doktor Proktor havner i et dypt fangehull. Og ikke et helt vanlig fangehull, men Dauingehullet. Et fælt og utrolig sikkert fangehull. Den eneste måten å komme seg ut av fangehullet på, er ned i gjennom doen. Bulle ser ingen annen løsning enn å måtte bli skylt ned i Oslos kloakk, der hvor en sulten anakonda, verdens farligste kvelerslange, bor. Bulle blir selvfølgelig spist.

Tema.

Doktor Proktors Prompepulver mener jeg passer bra til barn i alderen 9-13 år, da barna kan kjenne seg igjen i hovedpersonene i boka. Bulle kan være et forbilde for barn, fordi han skiller seg ut og tør utlevere sine meninger. Flere kjenner seg kanskje igjen i Lise sin rollefigur, som er en pliktoppfyllende, snill jente, som føler på savnet av bestevenninnen sin. Savn er en følelse de fleste barn kjenner på fra allerede tidlig alder, enten det er mennesker, dyr eller kosebamser de har mistet. Fantasi er relevant i boka, noe som barn er store tilhengere av. Blant annet kan Doktor Proktor være en slags fantasifigur barn forestiller seg. Boka er morsom og dramatisk på en barnslig måte, noe som gjør at barn vil like denne boka. I boka er det også veldig enkle, men gode illustrasjoner. Illustrasjonene er akkurat slik du forestiller deg menneskene og situasjonene ut fra hvordan Nesbø beskriver dem.

Jeg storkoste meg i alle fall gjennom hver eneste side i boka, og kan anbefale den på det sterkeste. Rett og slett til alle mennesker der ute - dette er en ordentlig godbok.
(Bilde hentet fra google.)

GUMMI-TARZAN.

Gummi-Tarzan er en fantastisk barnebok skrevet av Ole Lund Kirkegaard. Boka ble utgitt første gang i 1975.

Handlingsreferat.

Denne barneboken handler om en helt vanlig gutt som blir kalt Gummi-Tarzan. Hans egentlige navn er Ivan Olsen. Ivan blir stadig påminnet at han ikke er spesielt stor, men liten og tynn. Han er heller ikke særlig pen, noe han stadig får høre av de store guttene på skolen. Juling er nærmest en rutine for lille Ivan, da han ikke har noen muskler å skryte på seg. Hver dag, i hvert friminutt, står de store guttene og venter på den lille puslingen. De snakker nedlatende om Ivan, gjør ham til latter og gir ham juling. Stadig vekk får han også buksevann.

De dagene Ivan Olsen får buksevann, vet han at faren, herr Olsen, vil bemerke det hjemme dersom han oppdager det. Da faren ser sønnen sin har fått buksevann, blir han sinna. Ikke bare litt sinna, han blir ordentlig sinna. Faren blir helt rød i ansiktet. Foreldrene til Ivan er oppgitte og morske over at Ivan aldri lærer noe på skolen og fordi han bestandig har våte bukser. Ivan er ikke flink til noe som helst, ikke engang å lese kan han. Han kvier seg for høytlesning i klassen, da det som kommer ut av munnen hans stort sett bare er mumling av det han selv tror er ord. Desverre er det ikke bare høytlesning Ivan kvier seg for. Ivan Olsen synes heller ikke gymtimene er noe å glede seg til. Bestandig vil gymlæreren ha han til å gjøre ting han ikke kan, som å klatre opp et tau. Ivan har ikke muskler, som gjør at han ramler ned og blør neseblod. Dette har hendt flere ganger tidligere og det er like vondt hver gang.

Tross Ivan Olsens harde hverdag, kommer det en dag da faren har leid en bok om Tarzan. Faren ønsker å få en sønn lik Tarzan, han ønsker at Ivan Olsen skal bli et ekte mannfolk. Ivan Olsen blir derfor beordret til å klatre opp i et tre av herr Olsen, men Ivan ramler ned og begynner å blø neseblod. Nedtur igjen. Herr Olsen blir sinna og oppgitt, er misfornøyd med sønnens prestasjoner, noe som gjør at faren kaller lille Ivan for Gummi-Tarzan. Dette får de store guttene med seg, og fra da blir Ivan Olsen hetende Gummi-Tarzan.

 

En dag snur det hele, grunnet et tilfeldig møte med en heks. Heksen gir guttungen (Ivan Olsen) et ønske, og ber ham tenke seg nøye om. Etter en natts betenkningstid har Ivan bestemt seg for at han vil at alle ønskene hans skal gå i oppfyllelse. Heksa synes dette er et godt ønske, men begrenser ønsket med at det bare varer for én dag om gangen. Slik får Ivan store muskler, som gjør at han klarer å gi juling til de store guttene på skolen sin. Han lærer å sykle og klarer å spytte langt, slik som de store guttene kan. Ivan kan til og med lese, han lånte en bok så stor som et kjøleskap på biblioteket og leste den for klassen, og han kan spille fotball. Oppførselen til Ivan gjorde at de andre helt glemte å kalle ham for Gummi-Tarzan.

Etter en fantastisk bra dag, er Ivan tilbake i sitt gamle jeg. Han kan ikke lengre spytte langt, sykle, spille fotball, lese og han heller ingen muskler. Dermed er det tilbake til buksevann og neseblod for stakkars, lille, Ivan Olsen.

Tema.

Gummi-Tarzan tar opp et veldig viktig tema, nemlig mobbing. I dagens samfunn er det mye oppmerksomhet rundt nettopp mobbing, som gjør at boka er aktuell i dagens skolehverdagen. Det er mange Ivan Olsen'er ute og går, noen sees, andre sees ikke. I og med at boka tar opp et så dagsaktuelt tema, er boka et godt utgangspunkt dersom en vil jobbe aktivt mot mobbing i skolen. Samtidig som boka tar opp et alvorlig, sårt, tema, inneholder den også humor, som kommer tydelig fram i de mange, morsomme illustrasjonene i boka. Temaet gjør at boka passer godt til både store og små barn.

Jeg anbefaler Gummi-Tarzan på det sterkeste, både fordi det er en god historie, men også fordi målgruppen vil lære hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Barn og unge vil se hvor viktig det er å vise omsorg for hverandre, uansett utseende, intelligens, hudfarge, osv. De vil lære om likeverd, som er et godt utgangspunkt for å slippe mobbing i skolen. Samtidig vil elevene kanskje se at alle ikke har det like godt hjemme.

Gummi-Tarzan er også helt genial på lydbok. Lover.

(Bilder hentet fra google.)

FRYD OG GAMMEN - GRAMMATIKK.

Grammatikk er noe du får hilse på før eller senere, enten du vil eller ikke. Selv på den gråeste dag, slipper du ikke unna. Grammatikk er nødvendigvis ikke det mest spennende du er borti, men det er høyst nødvendig. Ved studiestart regnet jeg selvfølgelig med undervisning i grammatikk, men å ha grammatikk som eget fag, var jeg nok ikke helt forberedt på. For du og du, så mye rar grammatikk det finnes der ute.

Vel, grammatikkundervisningen er over for denne gang (siste time i dag faktisk), så det blir spennende å se om jeg har lært noe som helst da eksamen kommer. Håper det. I løpet av studietiden skal begrep jeg aldri har vært borti før, bli naturlige fagbegrep i norsk grammatikk. Det kan bli spennende.

Under kan du få et aldri så lite innblikk i hva vi har gått gjennom.

Vokaler og konsonanter.

Første time omhandlet vokaler og konsonanter, en time jeg husker veldig godt. Denne timen fikk vi en mer omfattende forståelse av hvordan vokalene og konsonantene fungerer som lyder. Det var nesten litt artig å utforske hvor i munnen lydene ble laget, og hvordan munnen åpnet seg forskjellig ettersom hvilke bokstaver en skulle uttale. Ting jeg aldri har tenkt over før.

Fonologi.

Fonologi er læren om språklydene, altså lydlære. Fonem er talespråkets minste betydningskillende enhet, altså som kan endre betydningen av et ord. Fonemene realiseres i skriftspråket som grafemer (bokstaver). Et grafem er derfor den minste betydningskillende enheten i skriftspråket. Logisk nok. Som de fleste vet har det norske alfabetet 29 ulike bokstaver, dvs. grafemer.

Det finnes flere viktige begreper innenfor fonologi:

• Stavelse: er et fonem eller en kombinasjon av fonemer der vokalen er sentrum innenfor en større helhet. Forskjellig. Tre stavelser, vokalene er kjernen i stavelsen.
• Trykk: Forskjellig. Én stavelse i et ord med større trykk enn de andre i uttalen.
• Tonem: Ord med samme fonemer uten å endre trykket. Bønner – bønder uttales likt, men har forskjellig betydning.
• Kvantitet/lengde: Pen – penn. Lang eller kort vokal har en betydningsskillende funksjon.
• Intonasjon: Setningsmelodi. Måten man sier en ting på gir forskjellig mening (spørrende/kommando).
• Assimilasjon: Økonomisering. En lyd blir gjort mer lik nabolyden. Det oppstår flere assimilasjoner jo fortere man snakker (får «dårligere» tid).
• Elisjon: En eller flere lyder som blir utelatt som følge av økonomisering.
• Haplologi: Samme lydforbindelse kommer to ganger etter hverandre, hvor det er mulig å elisjonere den ene. I dette tilfellet kunne det blitt haplologi til haplogi i talespråket.

Morfologi.

Morfologi er ordlære, som omhandler språkets bøyningsformer, hvordan ord er bygd opp og blir bøyd, og ordlagingssystem, som vil si hvordan ord dannes og hvordan ord blir delt inn i ordklasser. Morfem er det minste elementet i språket som selvstendig har en betydning, noe som gjelder både for skriftspråket og talespråket. Det finnes to hovedgrupper av morfemer: leksikalske morfemer, dvs. hovedinnholdet i et ord, og grammatiske morfemer. Grammatiske morfemer er igjen delt opp i bøyningsmorfemer, dvs. endelsen av det leksikalske morfemet som markerer grammatiske nyanser av et leksikalsk morfem, og avledningsmorfemer, som endrer betydningen og/eller ordklassetilhørighet av det leksikalske morfemet. Ordet kan også være en sammensetning som er ord med to eller flere leksikalske morfemer.

Ordklasser.

Vi har ti ulike ordklasser:

• Substantiv: kan ha flere ulike funksjoner i en setning.
• Verb: omfatter ord som typisk betegner noe som skjer.
• Adjektiv: betegner egenskaper ved substantiver.
• Pronomen: klasse av ord som kan erstatte plassen for et substantiv eller et adjektiv i setningen, og som henviser til den talende, den tiltalte, noe tilstedeværende eller omtalt, eller til noe ubestemt.
• Adverb: står til andre ordklasser, og uttrykker sted, tid, måte eller grad.
• Preposisjon: ubøyelig ord som oftest stilles foran et substantiv eller substantivisk brukt ord (styring) for å angi dets forhold til tid, sted, osv. F.eks. til, i, fra, med.
• Interjeksjon: utropsord, ubøyd ord som står utenfor setningsbygningen (å, au!). Interjeksjoner er ofte lydforbindelser som ellers ikke finnes i språket.
• Konjunksjon: bindeord som binder sammen like ord, setningsledd og setninger, disse bøyes ikke.
• Determinativ: ord som står som bestemmelse til et substantiv, f.eks. eiendomspronomen og påpekende pronomen.
• Subjunksjon: ubøyelige ord som innleder en leddsetning eller infinitivkonstruksjon, f.eks. at, hvis, å, som.

Fraser.

En frase er en gruppe ord innenfor en større helhet (setning) som fungerer som et setningsledd eller del av et setningsledd. Det finnes to hovedtyper av fraser: sideordningsfraser, som er en setning der to eller flere likeverdige ord er bundet sammen av en konjunksjon (og, men, eller), og underordningsfraser, der et ord er viktigst (overledd) og de andre ordene er utfyllinger, såkalte underledd. De forskjellige underordningsfrasene navngis etter overleddets ordklassetilhørighet. Infinitivfraser skiller seg fra de andre frasene, fordi overleddet her er et verb i infinitiv (å) og alle underleddene er utfyllinger. For at setningen skal være en infinitivsfrase, må å være et element i setningen. Verbene i fraser som ikke er infinitivsfraser skal sløyfes med en gang.

Setningsledd.

I en setning finnes det flere ledd, hvor leddene har ulike funksjoner. De viktigste setningsleddene er:

• Verbal (V), finitt (FV) og infinitt (IV).
• Subjekt (S), formelt (FS) og egentlig (ES).
• Direkte objekt (D.O)
• Indirekte objekt (I.O)
• Predikativ (P)
• Adverbial (A)
• Subjunksjonal (SUB)
• Konjunksjonal (KON)

Setningsleddene kan inndeles i tre hovedkategorier:

1. De verbiale (V): setningsleddet verbal (finitt og infinitt)
2. De nominale (N): setningsleddet subjekt, direkte objekt, indirekte objekt, predikativ og objektsfinitiv.
3. De adverbiale (A): setningsleddet adverbial i forskjellige varianter

 

Ved bruk av Diderichsens skjema (ovenfor) for setningsledd, følger disse reglene:

• Det er forfelt, mellomfelt og sluttfelt.
• Et finitt verbal er alltid i en setning, og den er primært på den andre plassen i en setning.
• Subjektet står alltid foran eller rett bak det finittet verbalet i helsetninger.
• Ledd som inneholder mye informasjon (informasjon som da gjerne sees på som "ubetydelig") er normalt plassert langt bak i setningen.

Med skjemaet har man en grunnstruktur å forholde seg til, og denne grunnstrukturen kan transformeres noe som fører til språklig variasjon.

Innenfor dette emnet er det også viktige begreper:

• Setning: en gruppe ord som inneholder subjekt + verbal i finitt form.
• Ytring: det som står mellom to store skilletegn (punktum, utropstegn, spørsmålstegn og kolon).
• Helsetning: en setning med eventuelle leddsetninger som tillegg.
• Leddsetning: en språklig helhet som oppfyller setningskravet, men som bare kan fungere meningsfylt som ledd i en større helhet.
• Setningsemne: oppfyller ikke setningskravet, men som fort kan bygges ut til hel- eller leddsetning ved tilføyelse av ett eller flere ledd.
• Setningsekvivalent: selvstendig språklig helhet som har lik funksjon som en helsetning, men som ikke like lett kan bygges ut til å tilfredsstille setningskravene.

Grammatikk er ikke så lett som jeg trodde det var. Blir visst en god del pugging opp mot eksamen som nærmer seg med stormskritt. Lykke til alle sammen!

AKADEMISK SKRIVING.

I går hadde vi forelesning om akademisk skriving som omhandler råd og tips til hvordan en skal skrive gode tekster. Noe som er viktig å tenke på når en driver med akademisk skriving, er å skrive en troverdig tekst. Leseren skal kunne finne tilbake til de referansene du bygger teksten din på, og dermed er det viktig å ha en oversiktlig og strukturert tekst.

En akademisk tekst er bygget opp av innledning, hoveddel og avslutning. Både i innledningen, hoveddelen og avslutningen er det viktig å avgrense teksten. Kilder og kildekritikk er en vesentlig del i en akademisk tekst, der alle kilder du bruker i teksten din, skal stå i litteraturlisten.

Personlig synes jeg det var veldig godt å få repetert dette, grunnet man fort «glemmer» mange gode tips i løpet av et friår. Spesielt synes jeg gjennomgangen av hvordan en skal oppføre kilder var godt å få repetert for min del.

FAGBLOGG

Nå sitter vi i norsktimen og oppretter fagblogger - kjempekult! Dette er altså en fagblogg, der jeg legger ut faglige betraktninger og refleksjoner knyttet til fagstoff og egen læring. Noe så spennende!

Ser fram til en hel del koselige tilbakemeldinger.