Handlingsreferat
I Dustefjerten og den store
sommarferieturen møter vi innbyggerne i det lille landet ved bekken.
Her bor Dustefjerten, Andungen, Bollefisen, Kavringreven, Oktava og
Holesnusken. Bokas begynnelse omhandler hvordan hver enkelt innbygger
har det og hvor de bor. Bollefisen, som er bokas hovedperson, er
veldig ofte sliten og generelt i dårlig humør. Det er ikke bare at
han er sliten, men han blir også sliten av å være så sliten.
Samtidig er Bollefisen av den oppfatning at ingen av de andre
innbyggerne har noe særlig til overs for han, og at han ikke kan
noen verdens ting. Andungen samler små, stilige ting og store,
luftige spørsmål i puddingskrinet sitt. Kavringreven
bor med gullfisken sin og er bakeren i landet. Oktava bryr seg om
mye, og Holesnusken samler og sparer ved hele tiden. Han sløser ikke med tiden sin. Overhodet ikke.
Bokas
tid er satt til sommeren, der sommerferien har kommet til landet.
Innbyggerne planlegger en stor sommerferietur sammen. Andungen kan
ikke vente med å dra på tur. Tenk å endelig slippe å kjede seg
lengre. Dustefjerten derimot er ikke like begeistret. Han vil helst
holde seg hjemme, men pakker for det. Det er delte meninger om hvor
de skal reise på tur. Mens Oktava vil dra ned til bekken, vil
Kavringreven reise opp på fjellet, og Holesnusken vil være hjemme.
Bollefisen pleier å gjemme seg under senga si og vil helst ikke være
med i fortellingen i det hele tatt. Plutselig ombestemmer han seg og
vil være med på sommerferieturen. Han vil reise til utlandet for å
bli berømt.
Etterhvert
blir det som Bollefisen ønsker. Innbyggerne vender nesa mot
utlandet, men kommer ikke lengre enn til skråningen bak huset til
Oktava før de må stoppe. Pausen blir lengre enn planlagt, grunnet
det begynner å regne. Derfor slår de opp telt der for natten.
Videre blir det mye krangling og flere sure miner oppstår underveis.
Oktava må derfor stadig minne alle om reglene hun har satt for
turen; «1) Vi skal være i godt humør, 2) Vi skal kose oss, 3) Vi
skal være snille mot hverandre.»
Som
sagt vil ikke Holesnusken være med de andre på tur, fordi han må
være hjemme og samle ved. Likevel bestemmer han seg senere for å
reise på sommerferietur alene, og drar ut i skogen. I skogen koser
Holesnusken seg en hel del. Men, en dag kommer han til «ingenting».
Han blir fryktelig redd. Tenk om «ingenting» skulle finne på å
stjele all veden hans. Dermed løper han hjem så fort de små beina
kan bære ham for å flytte veden opp på fjellet. I
skråningen møter Holesnusken resten av landets innbyggere. De
forteller ham at han bare har sett havet og at havet ikke klarer å
nå veden hans. Da puster han lettet ut, og leker i stedet med de
andre innbyggerne. Holesnusken viser de andre en lek han hadde det
moro med i skogen. Bollefisen blir misunnelig. Han vil helst finne på
en enda bedre og en mye morsommere lek. Dessverre finner ikke leken
hans i smak hos de andre, og Bollefisen blir lei seg.
Innbyggerne
kommer seg aldri lenger enn til «sommerskråningen». Her blir de
helt til all maten er spist opp, noe som gjør at de må reise hjem
igjen. I løpet av sommerferieturen finner Andungen ut at han kan
fly, men han tørr ikke fortelle det. Ikke til noen. Helt til slutt
forteller likevel Andungen om sin store oppdagelse.
Tema
Boka
tar generelt opp små konflikter barn kan kjenne seg igjen i. Det er
ikke noe nytt at barn ønsker å gjøre ulike ting. Alle kan ikke få
det som de vil bestandig, noe som blir beskrevet i denne boka.
Innbyggerne har ulike personligheter som barn kan kjenne seg igjen i.
Kanskje forstår barn at de kan ha det gøy selv om de ikke bestandig
får viljen sin? Det gjelder å gi for å få.
Denne
boka synes jeg passer veldig godt for barn, selv om den kan bli litt
lang for oss litt eldre. Barn elsker rare, morsomme navn, noe denne
boka er veldig god på. Jeg tror barn vil synes denne boka er morsom,
fordi det er mange forskjellige karakterer og beskrivelser i boka.
Antakelig vekker dette interesse, kanskje mest for de aller minste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar