LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Da er emnet "begynnense lese- og skriveopplæring" over for denne gang. Her har vi lært om de ulike fasene barna er gjennom før de kan lese og skrive. Etter øktene om dette emne, ser jeg fram til å komme ut i praksis igjen, hvor jeg forhåpentligvis får se nettopp denne skriftspråksutviklingen hos elevene.

 

Fasene i skriftspråksutviklingen er vesentlig å ha en god oversikt over, da det er disse fasene som identifiserer hvilket nivå de ulike elevene befinner seg på. På denne måten kan en lett se barnets utvikling fra fase til fase. Denne tabellen viser en oversikt over fasene i lese- og skriveutviklingen:

Skriveutvikling	Leseutvikling
Skribling	Pseudolesing
Bokstavutforsking.	"Liksomlesing"
Helordsskriving	Helordslesing
Fonologisk skriving	Fonologisk lesing
Ortografisk skriving	Ortografisk lesing

Den første skriveutviklingen
Skribling er når barnet tegner bokstaver og leker med skrift. Barnet tegner ikke ordentlige bokstaver, men etterlikner bokstaver det har observert tidligere, såkalte skriblinger. Denne fasen er preget av skriftspråket i barnets miljø, noe også neste fase er, nemlig bokstavutforsking. Bokstavutforskingen går ut på at lekeskrivingen fortsetter, men nå har barnet lært seg enkelte bokstavformer som brukes tilfeldig. Barnet viser oftest interesse for "sine egne" bokstaver først, og øver seg på disse. Videre bruker barnet ord de har lært som ordbilder, noe som tilsier at barnet er over på neste fase; helordsskriving. Det er ikke alltid at barnet har kontroll over hvilken ordlyd som hører til bokstavene de bruker, men de kjenner ordet.

Når barnet har forstått sammenhengen mellom språklyd (fonem) og bokstav (grafem), er barnet over på den fonologiske skrivingen. Innenfor denne fasen finnes det selvfølgelig flere nivåer, men ettersom barnet utvikler ferdighetene sine, blir avkodingsferdighetene mer og mer automatisert. Det er først på siste fase i skriveutviklingen, ortografisk skriving, at avkodingsferdighetene er helt automatisert. Nå skriver barnet stort sett ikke-lydrette ord (ord som skrives annerledes enn de uttales) korrekt. Barnet må fortsatt stave frem fremmede ord lyd for lyd.

Den første leseutviklingen

Det første stadiet i leseutviklingen kalles for pseudolesing, også kalt liksomlesing, det vil si at barnet leser på «liksom». Barnet gjentar teksten ut fra sammenhengen, leser ut av konteksten. Et eksempel på dette kan være at barnet «leser» melk mens det fører fingeren over ordet, mens barnet egentlig leser logoen «tine»på melkekartongen. Liksomlesingen går ut på at barnet kjenner igjen navnet på noen bokstaver og gjetter hva som står skrevet. Barnet fortsetter «liksomlesingen» i det neste stadiet, helordslesing, men har flyttet fokuset fra konteksten over til ordbildet. Barnet leser ut i fra ordbilder det har memorert, slik som «TINE» og«LEGO».

Deretter utvikler barnet seg videre og kommer til neste fase, fonologisk lesing. På dette stadiet har barnet forstått sammenhengen mellom fonem og grafem, og forstått at bokstavene representerer språklyder som skal tekkes sammen og bli til ord. Barnet leser lyd for lyd, en lite effektiv lesing, men utover i fasen forstår barnet at det ikke kan lese alle ord lyd for lyd, slik som "jeg". På siste fase, ortografisk lesing, er avkodingsferdighetene automatisert, der det handler om å forstå ordenes ortografiske identitet. Barnet kan lese med god flyt, men må bruke litt lengre tid på fremmede ord. Etterhvert kan barnet variere avkodingsstrategiene sine.

Men, for å kunne bli en god leser og en god skriver, er språkbevissthet viktig. Å ha språklig bevissthet innebærer flere ting, blant annet fonologisk-, morfologisk-, syntaktisk- og pragmatisk bevissthet. Fonologisk bevissthet vil si å få kunnskap om lydstrukturer i språket, samt å forstå at det er en sammenheng mellom fonologisk struktur i talespråket og visuell struktur i skriftspråket. Å forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyninger av ord, kalles for morfologisk bevissthet. Det er viktig å ha kunnskap om morfologiske regler, noe som har betydning for lese-og skriveferdighetene. Syntaktisk bevissthet går ut på å reflektere over den indre sammenhengen i setninger, mens pragmatisk bevissthet handler om å forstå hvordan vi bruker språket på ulike mater i ulike sosiale sammenhenger.

 

Hva er lesing?

I utgangspunktet ser vi på lesing som todelt:
1) Avkoding: den tekniske siden ved lesing, der leseren er i stand til å omdanne ordets grafemiske bilder til et ord. Det vil si å forstå sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og kunne trekke dem sammen til ord og setninger.

2) Automatisert avkoding: når avkodingen går automatisk, uten at en tenker over det. Den automatiserte avkodingen er basert på tre faktorer;

- sikker og automatisert bokstavkunnskap

- analyse (greie å analysere og se sammenhengen mellom fonem og grafem) og syntese (sammentrekningsprosessen som blir utført)

- korttidsminne  

 

Leseutviklingen består av fem dimensjoner, der alle dimensjonene henger sammen. Dette tilsier at alle er like viktig. Som lærer er det viktig å forstå hvordan en kan trene opp disse dimensjonene i praksis, slik at elevene lærer mest mulig. Dette fikk vi mange tips til under forelesningen:

Hvordan trene fonologisk bevissthet:
- Rim
- Stavelser
- Identifikasjon av lyder
- Syntese
- Analyse
- Fonemaddisjon og -subtraksjon
- Fonembytte
- Hemmelig språk

Hvordan trene ordavkoding:
- Bokstaver
- Lese eget navn og andre kjente navn som ordbilder
- Flere ordbilder på skilt o.l
- Lese begynnelsen - gjette resten
- Småord
- Tostavelsesord
- Konsonantforbindelse
- Ikke-lydrette ord
- Lese de fleste vanlige ord raskt, direkte og uten lydering

Hvordan trene leseflyt:
- Ord
- Enkle setninger
- Lengre setninger
- Korrigerer feillesninger
- Tegneserier
- Hel bok med tekst og bilder
- Hel bok med færre bilder
- Tv-teksting

Hvordan trene leseforståelse:
- Ord
- Setning
- Enkle tekster
- Samtaler, stille spørsmål
- Erfaringer (tidligere kunnskap)
- Trekke slutninger
- Følge instrukser og anvisninger
- Rød tråd
- Overvåke egen lesing
- Lese kritisk og reflekterende
- Lese engasjert og lesende

Hvordan trene leseinteresse:
- Høre eventyr og fortellinger
- Låne bøker
- Velge lesing
- Vite om boktitler og forfattere
- Ta initiativ til leseaktiviteter
- Fortelle og kommentere ofte det som står i avisen.

 

Hva er skriving?
Samme som med lesing, er det viktig å vite hva man i praksis kan gjøre for å lære elevene hvordan en kan bli en god skriver. Staving er en vesentlig faktor, som går ut på:
- Å finne fram til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/-navnene som representerer et ord, og etter hvert som utviklingen går framover.
- Å kunne gjengi den ortografisk korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet (Astrid Skaathun).

Talelydanalyse går ut på hvilke lyder en hører, f.eks. som vi så på film, hvilke lyder består ordet "ja" av? For å kunne svare på dette må barn vite forskjellen på bokstavlyd og bokstavnavn. Bokstaven A, har for eksempel lik bokstavlyd som bokstavnavn, grunnet A er en vokal. Slike ting blir elevene klar over etterhvert som den morfologiske bevisstheten er på plass. Ordbevissthet og bokstavkunnskap må også jobbed med i undervisningen, der undring er et nøkkelord. Barn lærer best gjennom lek og undring, hvor det å ta utgangspunkt i barnets navn skaper motivasjon.

Forutsetninger for å lære god staveferdighet:
- Kjennskap til morfemene
- Morfemisk overstyring (lagt, trygt)
- Likelydende par (hjerne, gjerne)
- Dobbel  konsonant i sammensatte ord (tilløp, mottak, avvik)
- Kjennskap til lånord, som yoghurt, juice og scene
- Kjennskap til vedtatte ortografiske regler
       - Enkel og dobbel konsonant
       - Forenkling av dobbel konsonant
       - Hv-ord

 

For å utvikle staveferdighetene og skriveferdighetene til elevene generelt, er skrivestunder en god metode. Elevene kan da oppleve skriftspråket som et personlig uttrykksmiddel, enten gjennom individuelt arbeid eller arbeid i mindre grupper. Skrivestunder lærer elever mye av, og dermed er det en bra ting å ha det regelmessig. Andre metoder  man kan ta i bruk er samlingsstund (med fortellerstol) eller samlingsstund (med forfatterstol og presentasjon).