Den fjerde og siste uken i praksis er overstått og som avsluttende emne valgte vi å ta for oss dette spørsmålet: Hvordan tilrettelegger læreren for læring?
Det første jeg la merke til i klasserommet til den ene praksisklassen var en stor P som hang på et skap foran i klasserommet. Under P'n hang det et par gule lapper. Grunnen til at jeg la så godt merke til den, var at et par elever gikk opp til P'n og skrev et ord hver på de gule lappene under stillelesingen, før de satte seg tilbake på plass og leste videre. Dette kalte de for parkeringsplassen der elevene kom opp og skrev på ord de ikke forstod. Deretter tok læreren for seg disse ordene og forklarte de høyt i klassen.
Det andre jeg la godt merke til var hvordan elevene var plassert i klasserommet. Det var store forskjeller fra den ene til den andre klassen da klasserommene og ikke minst praksislærerne var veldig forskjellige. Begge praksislærerne grunnga derimot godt hvorfor de hadde plassert elevene som de hadde. Plasseringen av pulter og hvordan man skal plassere elevene i forhold til hverandre kan være svært utfordrende, siden det som regel er noen av elevene som ikke fungerer i nærheten av hverandre, da de forstyrrer og skaper uro. Til tross for to vidt forskjellige klasserom, fungerte begge klassene vanvittig bra, der elevene var utrolig engasjerte og motiverte for læring.
Klasserom A
I den ene klassen var elevene plassert i grupper på fire, der to og to satt ovenfor hverandre. Her var elevene mer eller mindre organisert etter hvilke nivåer de var på i de ulike fagene, slik at elevene kunne hjelpe hverandre i større grad. På denne måten ble det også lettere for læreren å hjelpe elevene under individuell jobbing, da hun kunne spare tid på å forklare for den ene gruppen (i og med at de på samme bord som regel lurte på det samme) i fellesskap i stedet for å gå til fire elever rundt om i klasserommet. Slik ble også samarbeid lettere. Elevene fikk også mulighet til å utfordre hverandre i større grad. Å sitte fire og fire sammen trodde jeg helt ærlig skulle skape mer støy, men klassen var tydeligvis vant med organiseringen og ble ikke forstyrret av hverandre. Læreren tar også hensyn til hvem som går overens da hun plasserer elevene - hun setter for eksempel ikke de som liker å skravle mest ved siden av hverandre, selv om det er utfordrende i en klasse med stort flertall av jenter.
Foran i klasserommet står det tre benker i en slags halvsirkel rundt tavlen og smartboarden. Det er her klassen har samling. Her undervises det mye da læreren lettere får øyekontakt og nærkontakt med alle elevene. Ved å sitte slik som lærer å ha alle elevene rundt seg gjør at en lett får et overblikk over elevene og lett kan se alle på en gang. På denne måten er det lettere å få med seg alle elevene, f.eks. da de skal gå gjennom et nytt emne og det er viktig at læreren har alles oppmerksomhet fra første stund. Noe som kan være utfordrende med ringen er at ikke alle ser dersom læreren skal bruke smartboarden i undervisningen. Dette løste derimot elevene på en fin måte, da de automatisk satte seg slik at de så (uten å lage for mye uro).
Klasserom B
I det andre klasserommet sitter elevene i rekker, noen sitter to og to, mens andre rekker er lengre (opptil fire). Her har læreren plassert elevene etter hvem de har som samtalepartner, slik at de sitter ved siden av hverandre. Hun passer på å variere samtalepartner ofte da elevene er på veldig ulike nivåer. Enkelte ganger setter hun to sterke elever sammen, slik at de kan utfordre hverandre, mens hun andre ganger setter en sterk og en svakere elev sammen. Her får den svake mye ut av samarbeidet, mens den sterke antakelig ikke får så stort læringsutbytte, i den forstand at den sterke eleven får et visst ansvar for å ha med seg den svake eleven i det dem gjør. Ved å ha elevene plasser i rekker tilrettelegger læreren for god individuell jobbing, samtidig som hun tilrettelegger for samarbeid. Det er lett å komme til alle elevene dersom de trenger hjelp uten å forstyrre resten av klassen. Hyllene i klasserommet står både bak, foran og på siden av pultene slik at trafikken i klasserommet går rolig for seg.
Denne klassen har ingen benker foran i klasserommet, men en åpen plass på gulvet foran tavla og smartboarden, der elevene sitter i en halvsirkel på gulvet når de har samling. Samling med samtale/dialog i denne klassen går som en drøm. Samme problem her som i andre klassen, der det blir vanskelig for alle å se dersom læreren tar i bruk smartboarden eller tavla. Elevene flytter bare på seg automatisk slik at de ser, og setter seg tilbake i ringen da tavleundervisningen er over. Uten uro. Noe jeg synes er veldig fint i denne klassen er at de hver mandag morgen begynner med samling, der alle elevene får høre navnet sitt minst en gang. Alle får lov til å si litt hver, enten om noe faglig eller hva de gjorde i helgen. Læreren setter av en hel skoletime til denne samlingen, der hun også tar opp alle emnene de jobber med i de ulike fagene.
Jeg synes begge lærerne tilrettelegger for læring på en god måte. Begge lærerne har alfabetet hengende oppe på veggen, sammen med PALS ++, men stort sett er det elevarbeider som pynter veggene i klasserommene. Dette skaper trivsel blant elevene. Elevene synes det er like spennende og moro hver gang de får lage noe som skal henge på veggen.
Hva tenker du om plasseringene av pultene og elevene i klasserommet? Nå fungerte jo plasseringene veldig bra i klasserommene jeg var i, men kan det være lurere å plassere elevene på individuelle pulter allerede fra 1.klasse?
Jeg tror ikke det nødvendigvis er lurere å plassere elever på individuelle pulter helt fra 1. klasse. Uro vil nok kunne skje uansett hvordan pulter er plassert. Dessuten er det å plassere elevene i f.eks grupper eller rekker, rader eller to og to, som du nevner her, en god måte å sosialisere dem på. De får relasjoner og de lærer mer om samarbeid, det tror i alle fall jeg.
SvarSlettJeg er helt enig i at det er en fin måte å sosialisere elevene på, samtidig som det på den måten er lettere å sette i gang samarbeidsoppgaver (uten at elevene må flytte alt for mye på seg og bruke tid på det). Jeg tenker at å plassere elevene på enkeltpulter kanskje er mer aktuelt på mellomtrinnet, da elevene ofte er opptatte av å være "tøffe" og kanskje ikke like opptatt av å høre på det læreren sier. Slik unngår en kanskje mer uro? Dessuten er elevene kanskje mer opptatt av hvilke nivåer de forskjellige er på i denne perioden, slik at organisering etter hvilke nivåer elevene er på, kanskje ikke fungerer like bra på mellomtrinnet i forhold til småtrinnet. Men igjen så varierer jo det veldig fra klasse til klasse..
Slett